Namsos-dialekten

Namsos-dialekten i utvikling 

I Norge har vi forskjellige dialekter, for eksempel trøndersk som de fleste i Trøndelag snakker, men ungdommene i dette landet snakker annerledes enn det den eldre generasjonen gjør. Dette gjelder også i Namsos. Den eldre generasjonen snakker gjerne "bredere" enn det ungdommene i Namsos gjør, både når det gjelder uttalelse og "trønderske ord". Mens ungdommene snakker gjerne litt "penere", det vil si at de snakker litt som Trondheims-dialekten eller bokmål. Ungdom bruker også mer slangord, lager forkortinger av ord og uttrykk og "henter inn" flere låneord, fra forskjellige språk. Et godt eksempel på at de unge og de eldre snakker annerledes er skj-lyden eller at enkelte eldre trønderne kaller et bord for "boL" (med en tjukk L) mens trønderske ungdommer sier "bord", akkurat som på bokmål. 

I dag er det lettere å reise omkring i landet og verden, noe som gjør at dialektene blir påvirket av hverandre, de blir mer lik hverandre og slik forsvinner noen dialekter. Så vi vet altså at dialekter forandres, hvorfor de forandres og at den yngre generasjonen snakker annerledes fra det den eldre generasjonen gjør. Dette er det vi vet, men for å virkelig forstå hvordan Namsos-dialekten er i utvikling og hvor stor forskjellen på språket hos den eldre og yngre generasjonen er så har vi snakket med folk i Namsos. Vi ville finne ut av dette fordi endring av det norske språket og dialekter har vært veldig aktuelt de siste årene, både med det at utenlandske ord tas i bruk, men også det at ungdom endrer språket totalt. Vi er også veldig nysgjerrige på hvordan situasjonen i Namsos er siden vi bor her og siden vi selv snakker en dialekt som er utsatt for å forsvinne. Hvordan snakker ungdommer og eldre i Namsos nå? har det forandret seg mye og hva tenker namsosinger om forandringene som skjer? Det skal vi finne ut og derfor intervjuet vi både ei jente i ungdomsalderen, Anna (16) og en mann fra den eldre generasjonen, Rolf Vidar (74) for å få deres innblikk på saken. 

Intervjuet med Anna: 

Vi ville finne ut av hvordan tenåringer i Namsos snakker og hvordan de forholder seg til denne dialekten, dette hjalp Anna oss med. 

Hvilken dialekt vil du si at du bruker? 

-Æ vil vell sei at æ snakke en mellomting av Namsos-dialekta og ytternamdalsk, men det e ikke så stor forskjell. 

Hva synes du om at flere dialekter forsvinner og at Namsos-dialekten kanskje forsvinner? 

-Det at dialækta forsvinn e jo kanskje litt synd, men æ synes trøndersk e ganske stygt uansett så for mæ går det fint. Dem som e eldre synes kanskje det e synd fordi det e viktig for dæm, og det kan æ skjønn. Æ meine uansett at det at dialekta forsvinn e ein naturlig ting så det kjem te å skje uansett. 

Så du vil kanskje bytte dialekt hvis du flytter, eller? 

-Nei, eller æ kjem ikke te å bytt med vilje, æ trur æ alltid kjem te å ha ei dialekt, men æ bryr mæ ikke så my om den forandre sæ. 

Bruker du slangord og har du noen eksempler på slangord du bruker? 

-Æ bruke ikke så my slang, værtfalll ikke når æ snakke med folk i virkeligheta, det e vell nesten ingen i Namsos som bruke så veldig my slangord og lånord, og dem lånordan som blir brukt e for det meste engelsk. På nett derimot så bruke æ mang forkortelsa og slangord. Æ bruke for eksempel:  

#ELNS = Eller noe slikt. 

#SNITCHE = Å sladre. 

#DITCHE = Å dumpe, eller forlate noen. 

#INS = Ikke noe spesielt. 

#RAGE= Å klikke/bli sint. 

#ON FLEEK = noe som er perfekt.                                                                                                                                                                              

#IRL=In Real Life (i virkeligheten)                                                                                                                                                                        

#WTF= What The Fuck 

Så du vil si at det ikke snakkes så mye kebabnorsk i Namsos? 

-Absolutt, æ har aldri hørt nånn som snakke kebabnorsk i Namsos, men det kjem vell etter hvert trur æ. 

Intervjuet med Rolf Vidar:

Vi fikk nå høre Annas syn på utviklingen av dialekten og hvordan hun snakker, men de eldre har ofte en annen mening enn det ungdom har, så vi fikk Rolf Vidar til å dele hans tanker om dette temaet. 

Hvilken dialekt mener du at du snakker? 

-Æ vil nok sei at æ snakke Namsos dialekta, men kanskje litt breiar ennj ka dokk ungdomman gjør

Så du merker at Namsos dialekten er i endring? 

-Ja virkelig, det er nok mest dem unge som endre på den, vi voksne held godt fast på den gamle dialekta vorres, humret Rolf Vidar. 

Så du mener at den eldre generasjonen ikke bruker så mye slang ord? 

-Æ e litt usikker på ka slang e, men det e vell nåkkå som ungdomman bruke no te dags, sa Rolf Vidar lattermildt 

Men hva tenker du om at den yngre generasjonen endrer på dialekten? 

-Æ synes det e veldig kjedelig og dumt, dialekta e jo i mitt syn nåkka som e viktig for dæm plassan dialæktan tehøre, for det e jo ein del av identiteten å kulturn vorres å den vise kor vi kjæm ifra. Fortalte han 

Siden språket endrer seg såpass mye som det gjør så vil vi teste om du vet hva disse ordene og uttrykkene betyr, "å hooke", "å chille","ins","rage"  

-Haha "å hooke" har vell nåkka med krok og gjør?, "å chille" veit æ betyr å slappe av, "ins" og "dd" har æ ikke peiling på ka betyr. "Rage" e vell et anna ord for ein rak, eller verbet "å rake" kanskje. 

Språket har endret seg betydelig gjennom årene, og uheldigvis henger den eldre generasjonen litt etter, som vi kunne se da vi testet Rolf  Vidar og spurte han om noen slangord og forkortinger. Dette kan føre til at det blir vanskeligere for ungdom og eldre å kommunisere mellom seg når hver av dem snakker så forskjellig. 

Nå har vi fått sett hva både den yngre og den eldre generasjonen synes om utviklingen av Namsos dialekten og hvordan de snakker. For å gi et godt eksempel på hvordan eldre og yngre snakker i Namsos på nett så har vi laget "chatter" både mellom to eldre personer og to tenåringer.  

På disse to bildene ser vi en typisk samtale mellom to tenåringsjenter: 

 

 

På dette bildet derimot, ser vi en typisk samtale mellom to eldre menn: 

 
 

Her kan vi se en tydelig forskjell mellom hvordan eldre mennesker kommuniserer med hverandre på meldinger og typiske ungdommer. Som man kan se, så bruker ungdommene mer slang, låneord og forkortinger, og bruker mer banneord enn de eldre personene. Ungdommer kommuniserer generelt på en annen måte enn de eldre når det gjelder meldinger. Ungdom skriver til hverandre på den samme måten som om de hadde snakket med hverandre i virkeligheten, mens de eldre skriver til hverandre som om de hadde sendt brev til hverandre. Da snakker man kanskje ikke like mye om for eksempel sladder og bryr seg mer om å skrive "pent", nemlig på bokmål, og skrive grammatisk riktig. Eldre bruker ofte mange punktum i en liten melding mens ungdommer kan skrive en lang beskjed ved hjelp av bare komma. Men de fleste ungdommer skriver på den dialekten de har, og ikke på bokmål, og er kanskje ikke like nøye med å skrive grammatisk korrekt, i tillegg til at de bruker forkortinger, låneord, slang og banneord. 

Vi vet en del fra før om dialektene og måtene man snakker på i Namsos, men nå etter å ha snakket med andre har vi fått overblikk over dialekt-situasjonen i Namsos. Det vi har funnet ut av gjennom intervjuene er rett og slett at det er en ganske stor splittelse mellom de yngre og eldre. Det høres altså ut som at de yngre ikke bryr seg så mye om dialekter som det de eldre gjør. Intervjuene våre viser også at det blir tatt i bruk mye nye ord i den yngre generasjonen, men det er for det meste engelske ord, og ikke så mye ord fra det som kalles kebabnorsk.

Vi vet nå hvor stor forskjell det er på dialekten til de eldre og de yngre så vi har kommet opp med en formening om hva vi synes om dialektutviklingen i Namsos. Vi fire forstår både Annas og Rolf Vidars syn på utviklingen. Vi kan forstå at den eldre generasjonen vil beholde dialektene for dialekter er jo en del av identiteten vår.  Den forteller om hvor man kommer fra, den tilhører historien til det stedet man er fra, noe som gjør dialekten viktig. Dialektene som finnes i Norge er jo noe unikt, og det er jo noe som er typisk norsk. Vi Nordmenn elsker jo alt som er norsk og da vil vi gjerne beholde det. Men på den andre siden så er vi også enige i det Anna sier. Dialekter er jo noe som forandres hele tiden og slik skal det jo være, hvis ikke våre forfedre hadde endret på språket så hadde jo vi snakket islandsk. Forandringer skjer og det er naturlig, vi mener også at de forandringene som skjer bare tilpasser språket den tidsalderen vi lever i nå enda mer. Vi skrev tidligere at globalisering fører til økt bruk av engelske ord, og det kan være veldig nyttig i en verden hvor samarbeid med andre land er viktig. Forkortinger og andre uttrykk kan også hjelpe til med effektivitet slik at man slipper å skrive lange setninger. Vi i gruppa mener uansett at det må finnes en balanse mellom det å forandre dialektene, men også det å bevare dialektene. Vi vil at folk skal kunne høre at vi er fra Namsos når vi er blitt eldre, men også at dialekten må kunne forandre seg. 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Desember 2016
namsosdialekten

namsosdialekten

16, Namsos

Hei! Herre e ein blogg som har blitt skrevvi av fire eleva som går på Olav Duun videregående skole. Vi e veldig interessert i dialekta og har derfor valgt å skriv om Namsosdialekta. Kos dæ med lesinga av vårres blogg :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits